Trening av fløytesignaler

Ved jakttrening med retrievere er det en fordel å benytte en fløyte i arbeidet med hunden. En fløyte gjør kommandoer mer presist, lyden bærer lenger og man unngår at føreren lager for mye støy. De ulike signalene som benyttes er;

Sitt/kontakt
Innkalling
Nærsøk
 
Alle fløytesignalene vi bruker er vanligvis betinget tidligere med kommandoer. Dette betyr at hunden må lære at atferden den utfører kan betinges både med et fløytesignal, og en kommando. Det behøver ikke være vanskelig å lære hunden dette, tvert i mot, vil man oppleve at hunden forstår raskt meningen med fløytesignalet.
 
Sitt/kontakt
Signal: et langt støt i fløyta.
Poenget med dette fløytesignalet er å få hunden til å ta kontakt med oss når den er sendt ut i arbeid under for eksempel en dirigering eller et søk. Det er lettest å betinge signalet med kommandoen ”sitt” fordi det er mer presist enn når hunden står. Start innlæringen i situasjoner du vanligvis ber hunden om å sitte; for eksempel når den skal fôres, før den skal gå ut, eller når vi stopper ved fri ved fot/lineføring.
 
Det beste er å lære inn signalet i situasjoner hvor hunden automatisk setter seg uten at du behøver å si kommandoen ”sitt”. Det vil være lettere å gi fløytesignalet i rett øyeblikk, og dermed belønne rett atferd. Altså; vi blåser et langt støt i fløyta når hunden er i ferd med å sette seg. Når hunden er helt nede i sitt, roser vi forsiktig (sånn at hunden ikke reiser seg i glede), og gir den også en godbit eller annen belønning.
Fortsett med å blåse i fløyta i de nevnte situasjonene til du føler at hunden har begynt å forstå signalet. Forsøk etter en stund å test ut at hunden har forstått signalet, før du går til neste skritt i innlæringen.
 
Neste skritt er å lære hunden at den ikke må være nær deg for å sette seg på signalet. Ta med fløyta når du er ute på tur, og velg en passende anledning til å blåse signalet; Hunden bør være noen meter fra deg, men ikke for opptatt av andre lukter eller på vei bort fra deg. Benytt gjerne en sjanse når hunden har oppmerksomheten rettet mot deg. Blås signalet. Når hunden setter seg må du belønne raskt; kast en godbit eller en annen belønning til hunden og ros.
 
Hva gjør jeg hvis hunden ikke setter seg?
Da har du ikke trent grundig nok i første fase. Gå hjem, og fortsett treningen!
 
Hva gjør jeg hvis hunden kommer mot meg?
Det hender ofte i starten at hunden vil komme helt inn til deg før den setter seg. Det er dette du har betinget i starten av treningen og er naturlig for hunden. Forsøk de første gangene å brems den litt med en håndflate som du holder foran den og blås en gang til i fløyta. Hvis hunden bremser opp og setter seg, er det helt OK! Ros og gi belønning/godbit. Det tar bare et par ganger før hunden knekker koden hvis du får den til å sette seg noen meter unna deg. Fortsett treningen, men ikke terp mange ganger etter hverandre – det gjør bare hunden usikker. Gi deg mens leken er god.
 
Når hunden har forstått at fløytesignalet betyr å sitte uansett om den er ved siden av deg eller noen meter unna, skal du slutte å trene signalet rundt bena dine. I all framtid vil beovet være at hunden skal stoppe opp når den er på vei vekk fra deg, og derfor er det viktig at den videre treningen fokuseres på dette.
 
Fortsett treningen på tur, og blås signalet i ulike situasjoner. Øk avstanden etter hvert mellom deg og hunden, og krev etter hvert at hunden setter seg i alle situasjoner og miljøer.
 
Denne treningsfasen skal vare lenge. Det er i denne perioden man befester signalet, og hunden opplever å få belønning for å sette seg. Ta med fløyta på tur og i andre sammenhenger og gjør signalet til en positiv greie. Det er viktig at hunden setter seg HVER GANG du blåser signalet. Slurv og ukonsekventhet fører til en ulydig hund.
 
Belønn gjerne med ball, slik at du får belønnet hunden der den sitter. Etter hvert vil du antagelig behøve en ballkaster, slik at du også kan belønne 50-60 meter unna. Rask belønning = bedre respons på signalet.

Målet med treningen; motivasjonen til å stoppe må overstige ønsket om å finne en apport! Du er motivasjonen. Klarer du det?
 

 
Innkalling
Signal: to korte støt i rask rekkefølge.
 
Det er flere måter å trene innkallingssignalet på, og en enkel sak å lære hunden hvis den kan innkalling med bruk av kommando fra før.
For valper og unge hunder kan det være lettest å betinge signalet med mat. Blås signalet hver gang hunden skal få mat, slik at hunden forbinder fløytesignalet med noe godt. Repeter signalet ved hvert måltid, og ros hunden når den kommer til deg. Gi den maten ganske umiddelbart (som en belønning), og ikke forvirr den med å kommandere sitt og bli før den får maten. Tenk på hva du lærer hunden! To støt i fløyta = kom, ingen ting annet!
 
Når hunden har forstått hva signalet betyr, er det på tide å bruke fløyta i andre sammenhenger. Begynn gjerne inne i huset, eller ute i hagen hvor det ikke er mange andre påvirkninger som kan forstyrre. La hunden tusle rundt, og blås signalet når du ser at den har oppmerksomheten rettet mot deg. Nøler den litt, så oppmuntre den til å komme ved å rope navnet, sette deg på huk eller andre forsterkninger. Gi godbit og ros masse når hunden kommer til deg. La hunden raskt få ”fri” kommando, slik at den ikke forbinder signalet med å bli tatt i bånd eller bli fanget. Fortsett treningen, gjerne hver dag, men med få repetisjoner etter hverandre.
 
Neste skritt er å bruke signalet ute i skogen, sammen med andre hunder osv. Legg opp treningen slik at det er størst mulighet for at hunden lykkes. Ta små skritt av gangen, og gjør påvirkningene gradvis vanskeligere. Husk at jo flere ganger hunden IKKE kommer på ditt fløytesignal, jo dårligere betinges signalet og vi opplever hunden som ulydig. Dårlig innlæring, eller ulydig hund?? Det er alltid det store spørsmålet!
 
Har man en hund som ikke er glad i mat, må man lære inn innkalling på en annen måte. Ustyr deg med en medhjelper som holder hunden igjen. Forlat hunden mens du roper navnet på den. På ditt signal slipper medhjelperen hunden, og du blåser innkallingssignalet med fløyta. Ha ansiktet rettet mot hunden når du blåser signalet, og ikke bruk mye av kroppen (armer ut, sette seg på huk osv.) ved innlæringen. Tenk på at det er fløytesignalet som skal bety ”kom hit”, ikke kroppsholdningen vår.
 
Repeter øvelsen flere ganger i uka, og gi godbit og ros masse når hunden kommer til deg. Neste skritt er å trene uten medhjelper. Sett igjen hunden alene, gå et antall meter, snu deg rundt med ansiktet mot hunden og blås signalet. Ros og godbit når hunden kommer inn til deg. Nøler hunden litt de første gangene, så blåser du signalet eng gang til, etterfulgt av at du sier hunden navn. Ros MASSE når hunden løser ut fra ”sitt” og gi godbit når den kommer inn til deg. Når signalet er betinget, så fortsetter du treningen som nevnt ovenfor.
 
 
Nærsøk

Signal: hva som helst, bare det låter annerledes enn sitt og innkalling! Mye brukt er kort-korte signaler i raske repetisjoner.
 
Signalet brukes gjerne i forbindelse med dirigeringer, til bruk i områder der det ligger dummy/vilt og hvor vi som fører vil at hunden skal bremse opp å søke nøye på et lite område.
 
Start treningen inne i et lite rom. Sett igjen hunden et par meter unna; legg ut godbiter i et lite og avgrenset område. Hunden skal se hvor du legger godbitene. Hent hunden og sett den rett i nærheten av området med godbiter. Løs ut hunden med et søøøk, og start med fløytesignalet når den har begynt å lukte opp godbitene (gjerne lavt sånn at hunden ikke distraheres). Ros og gi signal om hverandre; ”Braaa! Søøøøk! Og blås i fløyta” Når hunden har snust opp alle godbitene, sier du bra og kaller den inn til deg. Repeter et par ganger til.
 
Fortsett øvelsen på samme sted over en lengre periode. La hunden alltid se at du legger ut godbitene. Fjern gradvis søk-kommandoen, og bruk kun fløytesignalet.
 
Neste skritt er å sette igjen hunden i et annet rom mens du legger ut godbiter på samme sted som vanlig. Hent hunden inn i rommet og send mot området. Start fløytesignalet når hunden er i området. Ros masse når hunden lykkes!
 
Når signalet er innlært kan du fortsette ute, og gå over til å bruke tennisballer eller små dummyer istedenfor godbiter. Hensikten med å bruke gjenstander som har en liten overflate, er fordi vi vil at hundene skal bli nøye i søket og bremse ned farten. Hvis vi bruker vanlige dummyer, blir vitringsomkretsen stor og hundene behøver ikke senke farten.
 
Altså; når vi starter treningen ute er det lurt å finne et avgrenset område som skiller seg ut fra resten av vegetasjonen rundt. Bruk gjerne en kvisthaug, en opphøyd gressvoll, en vedstabel eller lignende. Hensikten er at hunden lettere forstår hvor den skal søke.
 
Sett igjen hunden slik at den ikke ser hvor du legger ut. Gjem tennisballer/små dummyer i et avgrenset område; er det en kvisthaug, så dytt dummyene innimellom kvistene. Er det en gressvoll, så spark opp gresstuer og gjem dummyene under gresset. Legg gjerne ut flere dummyer i det avgrensede området til å begynne med under innlæringen. Vi vil at hunden raskt skal finne en dummy når den blir sendt på nærsøk.
 
Hent hunden og still dere rett i nærheten av det avgrensede området. Start fløytesignalet og få den til å søke. Oppmuntre hunden med stemmen hvis den blir usikker. Bruk gjerne hånden og vis området hvor dummyene ligger hvis den ikke umiddelbart finner noe. Ros masse når den lykkes! Plukk inn resten av dummyene, og prøv på nytt dagen etter.
 
Etter hvert som hunden blir sikrere med signalet, så kan du introdusere innføring av armsignaler i forbindelse med nærsøket. Det mest brukte er å kunne få hunden til å søke mot deg, til høyre og til venstre.
 
Søk mot deg; sett hunden rett bak et nærsøkområde, og stå selv rett foran området. Få kontakt med hunden, og strekk armen rett opp. Senk armen sakte ned mot bakken i det du starter fløytesignalet. Få hunden til å søke i rett område. Hvis den løper helt inn til deg før den begynner å søke, tar du med hunden tilbake og setter den ned der du startet. Still deg rett foran hunden og gjenta prosedyren. Få hunden til å sette nesa rett ned i bakken og søke umiddelbart.
 
Søk til venstre og høyre; sett hunden henholdsvis til høyre og venstre for området. Still deg rett foran hunden og strekk ut armen lavt mot bakken i retning mot området. Start fløytesignalet. Hvis hunden løper for langt, så kaller du den tilbake. Fokuset med treningen er lav fart og nesa ned i bakken. Tenderer hunden din til å springe for fort og stort, trener du for lett! Grav ned dummyene slik at vitringen blir liten.
 
Etter hvert som hunden forstår armsignalene dine, kan du begynne å trekke deg lenger unna hunden, men fortsett å la hunden forbli i nærheten av søksområdet i treningen. Armsignalene dine må aldri for like armsignalene du bruker i dirigeringstreningen (høyre og venstre). Tenk alltid at armen skal holdes lavt mot bakken.
 
For å opprettholde nøyaktigheten i fløytesignalet, er det viktig at vi går tilbake til denne type trening selv om hunden kan signalet. Ofte vil vi oppleve at hunden begynner å søke vel stort med for høy fart når vi bruker signalet i reelle situasjoner, og da er det alltid nyttig å gå tilbake til start for en periode.
 

 
Praktisk bruk av dirigering- og fløytesignaler
Den ferdige jakthunden vil kunne håndtere kombinasjoner av alle de signalene som vi har skrevet om over. Det er viktig at du som eier lærer hunden alle signalene hver for seg, og følger tipsene for progresjon i treningen. Det er uendelig mange kombinasjoner av dirigering– og fløytesignal vi kan trene på, og mange praktiske tips finner dere i flere bøker om trening av retrievere.
 
Heidi©2006 - 2010