Den eldre hunden - aktiv apportør eller ikke?

 

Å gjemme bort en aldrene hund som i yngre dager gav deg tårer i øynene med sine imponerende prestasjoner, er for meg utenkelig. Å fortsatt ha med den gamle hunden på trening og la den gjøre det den elsker, bidrar til å holde hunden ung til sinns og beholde sin verdighet. Å servere den eldre hunden en hvit løgn kan gjøre hele forskjellen; en god psyke er så mye mer verdt enn god fysikk…

For meg har det aldri vært et tema å pakke sammen min gamle hund selv om det kommer nye hunder inn i huset som representerer framtiden. Jeg vet det er mange som smiler litt oppgitt når jeg drasser rundt på den gamle hunden, som kanskje i manges øyne, ikke duger til noe som helst. Hvorfor ikke gi den bort til noen andre og la den ende sine dager med korte spaserturer og sofaen som beste venn?

Jeg tror at man kan ha utrolig mye glede av en eldre hund som innehar en erfaring som yngre hunder bare kan drømme om. Å se en hund med års erfaring vurdere situasjoner og ta de rette beslutningen helt på egen hånd gir meg stor glede. Å bruke en eldre hund som støttespiller og læremester for en yngre hund har gitt meg en pekepinn på at de innehar så mye mer klokskap enn jeg noen gang kan erverve i min omgang med hund. Å sette pris på erfaring er en bortglemt gave i våre dager!

Hva motiverer meg til å trene en gammel hund?
Å ha med den gamle hunden på trening består ikke av så mye terping; du blir møtt med et overbærende, spørrende ansikt som sier "hva ber du meg egentlig om?". Den beste løsningen er ofte å gjøre treningen lystbetont og kortvarig. Eldre hunder kan fort gå lei trening som den ser på som unødvendig. Å la den hente 3-4 dummyer på feltet i lett terreng kan være god nok motivasjon. Å la den hente korte fremadsendinger den vet hvor er, eller trene på fløytesignal på en gressplen med tørrfôr som godbiter. Det er mange muligheter og det kreves ikke så mye av fører heller. Min gamle hund har etter hvert blitt utrolig lydig på fløytesignal; vel og merke hvis det er til hans fordel og sparer han tid for å nå målet… Ikke si at hunder ikke tenker selv!

Den aller viktigste årsaken for meg å trene en gammel hund er likevel å holde humøret dens oppe; å se gleden hunden har av å få være med. Å fortsatt være i sentrum, få være med på prøver, få være med på trening og gjøre noe - alle disse tingene holder en gammel hund i vigør. Som jeg innledet artikkelen med kan en hvit løgn i ny og ne holde psyken til en gammel hund oppe. Å fortsatt bruke tid på den og sette pris på hva den gjør tror jeg er som dag og natt for hunden selv.

Jeg håper at dette kan være en oppmuntring til at flere tar med seg den eldre hunden til årets veteranmesterskap. Det viktigste er ikke resultatet, men gleden. Eller hva?

Med hilsen Heidi og Balder, superveteran

Heidi©2002