Tiril - Woody kullet 1 år

Da fødselen startet på denne dagen for ett år siden, var det med stor lettelse at alt så ut til å gå bra. Jeg må innrømme at vi hadde gått og listet oss rundt under Tirils drektighet fordi det gikk galt første gangen vi parret henne. Da fødselen var over, og det lå 9 velskapte valper og diet følte vi oss veldig letta og ikke minst glade!

Ganske fort merket vi at Tiril ikke akkurat var den mest tålmodige mor! Valpene fikk all den melken de trengte, men etter noen dager var hun veldig klar for å ta opp sitt andre liv. Vi måtte trå til litt den første uka sånn at de ikke fikk magevondt, men det var jo en overkommelig jobb. Ja, de er forskjellig. Jeg husker Kjersti som systematisk stelte alle 12 valpene etter hvert måltid. Ingen glemt noen gang. Tiril var litt mer; sleik sleik - ferdig!

 

Vi oppdaget fort at dette kullet var langt mer høylytte og aktive enn det forrige kullet vi hadde. Sove kan man gjøre i neste liv... Valpekassa ble for liten ved 3 ukers alder, og valperommet ble for lite ved 4 uker. Etter den tiden var det bare og åpne opp for aktivisering i gangen og på kjøkkenet. Stua var selvfølgelig høydepunktet, og der fikk de boltre seg i mindre grupper. For å lære de å gå ut på do snekret Bjarne en rampe ned trappa, og den fungerte fint. Våren viste seg fra sin beste side disse ukene, og valpene fikk vært mye ute. Fra dag til dag utvidet de territoriet sitt, og løp avgårde nedover jordene på Jernsætervangen. Et herlig syn, og ganske unikt for små valper å ha så god plass til å utforske på. Hver natt våknet de og LEKTE - høylytt! Vi prøvde å innføre et nattmåltid med bare surmelk etter en tissetur ut, og håpet de skulle slå seg til ro med det. Men, nei! Når de kom inn og hadde drukket opp surmelka var de i kjempehumør! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg, halv bevisstløst, knakk sammen i latter over den hysteriske lekinga og "rykkinga" de drev med om natten.

Valpene var heller ikke så veldig opptatt av mat, og det var også en stor forandring fra forrige kull. Den siste uka før levering gikk vi ned til tre måltider om dagen, for å få opp appetitten og det fungerte fint. Noen hadde svært dårlig tid til å spise, det var så mye annet som skulle utforskes... Særlig Leia husker jeg hadde så mye annet å gjøre enn å spise. Og Blomma. De to racerne skulle heller leke på kjøkkenet. 

Vi skulle starte med å teste valpene hver for seg i forhold til å se på mot, nysgjerrighet, tøffhet, lysten til å apportere og sosiale egenskaper. Det viste seg raskt at ALLE hadde stor lyst for drakamp. Det var litt overraskende, men også gledelig! Det pleier å være ganske store forskjeller mellom individene i et kull, men i dette tilfellet var de veldig homogene. Vi hadde blant annet en avdanket strømpebukse som leke for de, men den måtte tas ut og kun presenteres i helt spesielle tilfeller! Etter kort tid hadde nemlig hele kullet fått tak i en liten bit av buksa og gikk hardt inn for å drepe den! Høylytt knurring, og intens drakamp eskalerte i overtenning og angrep på hverandre.... Flatvalper, eller hva hadde vi??

Spesielle øyeblikk hadde vi selvfølgelig mange av. Leia som var den oversosiale valpen og som alltid satt ved grinda inn til stua og bare ville være sammen med oss. Best av alt, var å legge seg til rette i sofaen (sorry, Anna Lena!). Hvem kan motstå en liten og søt frøken på 6 uker som bare vil kose?? Eller Maik som ble en spesiell kjæledegge for Heidi, pga av hans kontaktsøkende vesen, som bare satt og så og så på deg mens halen gikk i hundre... Eller Happy som ble igjen en uke ekstra. Hennes charmerende vesen med en hale som alltid logret, og SÅ blid om morgenen! Det var veldig nært hun ble, og forferdelig når hun dro. Alle hadde sine helt personlige kjennetegn, og det var en sann glede å fostre opp alle sammen!

Gratulerer med dagen Maik, Bobben, Leia, Blomma, Carmen, Happy, Tea, Pirdey og Munti, og lykke til videre i livet! 

08.02.2008 - Heidi :-)