”Tiden går” er et gammel og utslitt uttrykk, men det virker jo også som at jo eldre man blir desto fortere går tiden! Hvor blir dagene av? Og hvor fort kan et helt år gå? Skremmende tanker en ikke orker å bruke så mye tid og krefter på. Vi får bare leve med og innse at det ikke går an å bremse tiden og forbli sånn ca. 25 år for resten av livet, selv om Heidi godt kunne tenke seg nettopp dette scenariet…
I
januar 2008 holdt Bjarne og Heidi hus i byen Northfield, nettopp tilbakelagt
den roligste nyttårsaften på veldig lang tid. Vår unnskyldning var at
feiringen startet allerede ved 5-tiden på ettermiddagen ettersom telefonene
begynte å komme fra hjemlandet. Vi kunne jo ikke la være og henge oss med,
men resultatet for Heidis del var at nyttårsfeiringen var over allerede et
par minutter over midnatt. Da hørtes det ut som amerikanernes feiring også
var over, UTEN noen form for fyrverkeri eller høylytte rop. Hva deres
unnskyldning for den tidlige retretten var, aner vi ikke! Munti introduserte året med å være pen og vise seg fram på en utstilling i St. Pauls enorme
River Centre. Årets største utstilling for flattene med unntak av
rasespesialen samlet 20 (!) flatter. Selv om Heidi hadde gått hardt ut
tidlig i november med at de amerikanske flattene antagelig var de styggeste
hun hadde sett noen sinne, holdt det ikke for hennes øyesten! Ha! Sånn er
det å være stor i munnen… Muntis unnskyldning får være hans unge alder og
vimsete presentasjon. Man kan si han skilte seg LITT ut fra de andre hundene
som viste seg fram som svarte statuer uten et hår liggende feil. Muntis
logrende hale og høye kneløft sjarmerte ingen andre enn personen i andre
ende av snøret ;-) Slett rød (eller blå i Amerikansk målestokk da) ble
resultatet.
De to første månedene i året fikk oss også til å bli mer kjent med vår
lokale retrieverklubb og en av de andre prøveformene som kalles Upland Test.
Vår egne Lake Country Retriever Club arrangerte en uhøytidelig og uoffisiell
konkurranse kalt The Challenge Hunt. En artig dag hadde vi med de
andre i klubben, med Tiril i en helt ny setting hvor det plutselig var lov å
støkke og jakte levende fugl! Dette var en helt ny situasjon for dronninga
med unntak av noen øyeblikk på Saxhyttan hvor en pensjonert apportør ikke
var for hånden. Tiril var litt forvirret, men etter prøven helt klart i
himmelen. Dette var livet!Ellers brakte de første månedene mye snø og kaldt vær i Northfield. Vi gikk masse på ski og hundene hadde det som plommen i egget. Ettersom Heidi fant det for godt å begynne å ri i desember, var det bare å bite tennene i sammen og holde ut -20 grader og ridetimer i et ishus av en ridehall utover hele vinteren. Kulda fikk et nytt ansikt. -20 grader, ja vel, men, med vind fra verdensrommet som blåser tvers gjennom alt av klær. Gore Tex?! Vindtett?! Kiss my a….!
Oppsummeringen av hundeåret 2007 ble kjent i februarmåned. Vår kjære ekvipasje fra Troms og omegn, Ragnvald og Arja slo til og ble Retrievermester i agility i både klasse 1 og 2! Et helt fantastisk miljø i byen bidrar til at de orker og vil trene mye og bra. Vi takker og bukker for all jobb de legger igjen! Tiril slo til og ble 2. beste jakttretriever. Kun slått av en mann som konkurrerte hele året gjennom uten andre enn seg selv å tenke på. Tiril hadde i mellomtiden født og oppdratt 9 små på vårparten, så for oss var hun helt klart vår vinner dette året! Stolte av dronninga var vi :-)
8. februar ble Tiril-barna 1 år, og plutselig var valpetiden over gitt… Nå var de ikke lenger søte og små. Nå skulle de begynne å prestere på egenhånd. Gulp! Prestasjonsangsten presset på oppdretterne. Hadde de så mye bagasje som vi håpet og trodde, og ikke minst hadde skrytt av? Ja, ja, time will show (kjent, norsk ordtak).... Første tilbakemelding på at de kanskje hadde det fikk vi allerede 17. februar. Glad mail fra Mikaela og Magnus – og Tea! Tea hadde vunnet WT i debuten. 76 av 80 poeng. Juhu! Fornøyde oppdrettere i Maple St. feiret med god rødvin og snakket lenge om framtiden den kvelden.
Mars, og snart vår? Ikke i Northfield dette året. ALLE snakket om den uvanlige og harde vinteren. Nå ja, sånt noe tror jeg ikke lenger på. Naiv østlending, ja, men korka blondine, nei! Mars var derfor fortsatt forbeholdt ski og vinteraktiviteter på andre siden av Atlanteren, men i Rogaland regner det alltid og det er derfor jaktprøve i slutten av måneden. Veijo har antagelig en skrue løs, for han kjørte i år igjen ned til Dysjaland for å stille på prøve. Jeg har aldri turt å sjekke på Google Map hvor langt nord han faktisk bor i Finland, men ryktene skal ha det til at det nesten er på grensen til Russland. Han av alle setter seg altså i bilen og kjører og kjører og kjører til Stavanger. Hundemennesker ER gale! Resultatet for Maik ble to 2. premier i debuten. Jeg skjønner godt han løp av seg litt når han først kom ut av bilen ;-) Glade og stolte var vi uansett! Arja klarte samme måned å få opprykk til klasse 3 AG. Spennende tider i møte ble det altså. Heidi hadde satt seg mål om at Robin skulle bli AM CH tiden de var i USA og kjørte 280 miles én vei for å samle poeng til championatet. 4 poeng ble resultatet, og veien mot CH hadde startet…
I april ble det nok en utstilling på Robin og flere championatpoeng, men det
Heidi husker mest av fra den helgen var overraskelsen som satt i stua når
hun kom hjem etter en helg i Waterloo. I sofaen satt hennes bror, sånn uten
videre! Helt surrealistisk, men faktisk også helt naturlig :-) Etter en uke
med vår og nesten sommer, og grilling utendørs på Heidis bursdag, skulle vi
debutere på offisiell jaktprøve helgen etter. Den prøven ble en opplevelse
utenom det vanlige med minusgrader, kuling og snø! Etter første dagen hadde
Robin fikset biffen og blitt godkjent på sin første start i Junior. 4 enkle
markeringer burde ikke være den store saken, men det er lenge siden jeg har
kjent så store sommerfugler i magen før en start på prøve! Her kan man ikke
gjøre noen ting om ting skulle gå galt. Hundene skal markere, ferdig med
det! Hvorfor stod jeg og tviholdt i fløyta når jeg sendte av gårde hunden…?
Etter dag 2 hadde vi nok en godkjent prøve bak oss, og Tiril hadde også
innledet sesongen med godkjent i Senior. Bra start på vår amerikanske
prøvekarriere! På andre siden av Atlanteren startet Woody sin sesong med å
vinne en B-prøve og bli Dansk, og siden Nordisk Brugschampion! 
I mai eksploderte prøvesesongen i Norge, Sverige og Finland! De unge
firbente ble tatt med på diverse uoffisielle og offisielle prøver,
kvalifiseringsprøver og WT. Resultatene raste inn, og undertegnede må
innrømme at det største presset forsvant fra skuldrene den måneden! Nå kunne
vi begynne å kose oss med alle de gode tilbakemeldingene.. Carmen
brakdebuterte med en 1. premie på B-prøve i slutten av måneden, Leia vant WT
med 95 av 100 poeng, og store deler av kullet ble avkomsbeskrevet med, om vi
får si, topp resultater. Arja fra vårt forrige kull fikset en av de største
bragdene denne måneden med sitt aller første Ag CERT! For alle oss som ikke
bor i den nordlige delen av Norge, kan Ragnvald tilby video av alle løpene
de gjør sånn at vi også får sett dem i aksjon. Fantastisk moro for oss!
Robin fortsatte med to godkjente Junior-prøver 17. mai-helgen og fikk dermed
sin første amerikanske tittel; Juniorhunter! Juni, og skikkelig sommer i Northfield! Sammenhengende sol og +25 grader holdt seg hele sommeren… Vi investerte i stor grill og finansierte den lokale liquor store’en med vårt relative jevnlige innkjøp av Corona. Vi hadde en super tid og undertegnede nøt at
jeansene ikke ble ikke tatt fram
før september nærmet seg :-) Bikkjene ble akklimatisert, og vi gikk turer
tidlig og sent på dagen. Daglige svømmeturer i Cannon River gjorde også
dagene mer levbare. Vår lokale klubb arrangerte dobbeltprøve med smått
fantastiske 120 hunder til start! Vi hjalp til, og i Amerikansk målestokk er
det en ganske behagelig rolle. Skytters jobb; sitte i fluktstol mellom
slagene, lade om, trekke av, sitte i fluktstol. Hagla er spent fast på et
stativ, så man slipper også å overbelaste sine fantastiske armmuskler. Gjeeeeesp! Tiril og Munti startet i henholdsvis Senior og Junior, og Tiril
ble godkjent etter en meget solid gjennomført prøve. For Munti ble det litt
for vanskelig, og han misset på dagens siste vannmarkering. Gjett om det
klødde i munnen, eller hvordan jeg skal uttrykke meg, når han dreide til
høyre et par meter før han nådde anda… Ahhhh! Den som hadde vært i Norge og
fått lov til å bruke sunn fornuft (og fløyte)! 
Norge ble NLM arrangert på
samme tid med to av Muntis søsken på startstreken. Bobben slo til og ble
mesterskapets 2. beste unghund! I tilegg kom både han og Carmen til finalen
med sine lag, og de ble tilslutt nr. 4 og 3. Som ikke det var nok, startet
Bobben på sin første B-prøve noen dager senere og fikk en fin-fin 2. premie.
Og vi som trodde Juni betydde ferie og slaraffenliv…Juli bød på samme fantastiske været. Vi trente hundene på kveldstid i parkene, og bar med oss mer vann enn dummyer til hver trening! Ungdommen begynte å vise tendenser til å kunne gjøre noe av betydning i framtiden! Måneden førte også til intensiv prøvedeltagelse for utvandrerne. Vi etablerte oss som erfarne hotellgjester med hunder på rommet, og innlagte restaurantbesøk dagen før dagen. Man kan si at standarden på både overnatting og mat lå en smule over hva vi er vant til fra gamlelandet når vi er på hundetur. På den første prøven i juli som ble holdt i Nord-Dakota, ble både Robin og Tiril godkjent. Riktig hyggelig var det å kjøre hjem derfra med de to oransje rosettene dinglende i ruta. Litt surrealistisk å skrike av full hals med Odd Nordstoga mens man flesker av gårde i en fet Ford over det paddeflate landskapet. Noe var feil! Odd passet liksom ikke i den delen av verden… Helgen etter dro vi på nok en prøve, og Tiril ble atter en gang godkjent. Robin hang med helt til siste dirigering, men da var det takk for i dag. Ikke like gøy på den hjemturen, nei… I Tromsø samme helg fikk Arja sitt andre Ag CERT under Midnattsolhoppet! Man skal jo ikke si at Ragnvald ikke var fornøyd med det, men når vi vet hvor nære (et par cm) hun var CERT nr. 3 er det lov å være ørlite irritert…
August, og Flatmästerskap-tid – for noen. Ikke oss! Rart å ikke være med i år, og ikke minst fryktelig surt når flere av ungdommene våre skulle delta. Men, helgen før det; Leia på B-prøve med en klar 1. premie i debuten! Vi må jo si
vi hadde ørsmå forventninger til ekvipasjen på FM. Men, våre tips
skulle ikke slå til. Istedenfor var det to andre søstere som skulle forsvare Waternuts' ære! Stor var gleden hos oppdretterne da vi fikk resultater om at
både Tea og Magnus og Blomma og Helena gikk til unghundfinalen. Nå skal vi
ikke glemme at Leia samlet med seg 74 poeng med en 0, Carmen likedan og
Happy 70 poeng. Stolte kunne vi være etter mesterskapets første dag! I
finalen på søndag ble det litt stang ut, men du verden for en fantastisk
dag. Blomma ble nr. 2 og Tea nr. 5, og noe særlig mer kan man ikke forvente!
Vi skulle så gjerne ha vært der, men det ble en flott helg likevel med
nesten direkte overføring på telefon. På slutten av måneden raste det inn to
1. premier til fra Carmen og Bobben som hadde vært på nok en B-prøve. Hvor
skulle dette ende? Litt matte av all spenningen oppdaget vi at vi snart
skulle pakke sakene våre og ta med alle hundene den lange veien for å delta
på NM første helgen i september… Noen reiser lengre enn andre, og har dermed
mer å forsvare?? Hundene kom inn til Norge etter et ublidt bekjentskap med
det norske byråkratiet i tollvesenet. Anbefales IKKE å sende hunder som
cargo!
September, og hjemme i Norge på NM! Litt merkelig følelse… Heidi og Munti
ladet opp til den store helgen med og hoppe gjerder på Brårud, i tillegg til
å være med på sin første trening med flere enn 3 hunder på linja samtidig!
Snakk om miljøsjokk for junior. Etter hard rekruttering og mail-terror
stilte vi mannsterke under mesterskapet. Venner, valpekjøpere og oppdrettere
kom fra fjern og nær! 5 av Tiril og Woody-barna kom, i tillegg til
foreldrene selv. Agneta og Bengt var også hjertelig tilstede. Etter endt
kvalifiseringsrunde var alle Tiril og Woody barna fortsatt med i
unghundklassen i tillegg til Anna-Lenas labrador Dipper, Tiril, Woody, Nian,
Wirre og Spøket kom alle gjennom første runde i den åpne klassen uten 0.
Hytte 5 og 6 var på G! Etter en innholdsrik og spennende dag var vi enige om
under festmiddagen på kvelden at uansett sluttresultat burde vi være mer enn
fornøyd. Da det viste seg at 3 av Tiril og Woody barna (Carmen, Bobben og
Munti) gikk videre til unghundfinalen sammen med A-Ls Dipper og 3 danske
hunder var gleden stor på det norske/svenske/danske bordet! I tillegg gikk
Tiril, Woody og Nian videre i den åpne klassen, og da var prikken over i’en
satt for oss i hvert fall. Feiringen stod i taket på hytta vår helt til
Bjarne proklamerte at NU var det slutt! Nå skulle vi legge oss og lade opp
til neste dags store konkurranse… What??? Noen måtte ha slått Holm i hodet
med noe hardt, men uansett; kveldens feiringer var over og senga neste.
Dagen etter opprant med lett slutt og perfekt hundevær, og vilt på
finalepostene… Kremt! Nå tror vel de fleste etter diverse blogginnlegg
gjennom 2008 at vilt har vært mye i fokuset i Northfield, men det er vel
stort sett de gangene det var nevnt i bloggen at viltet faktisk ble tatt
fram. Så mye man skulle gjort… Vel, vel, Øyvind gjorde sitt og litt til for
at Munti skulle lykkes, og medbrakt and fra Dillingøy ble presentert i det
stille noen timer før den store finalen. Hjalp det da? Selvfølgelig ikke!
Det burde o’store hundetrener vite etter så mange år med kursing for andre
;-) Men, Carmen, Bobben og Munti viste seg fram fra en meget god side og
forsvarte seg godt mot dansker og svensker. Carmen gikk sågar videre til
aller siste finalepost og forsvarte de norske fargene på en utmerket måte! I
den åpne klassen gjorde Tiril, Woody og Nian kort prosess og gikk videre til
aller siste post på en overbevisende måte. Ikke lite stolte var vi! Etter en
innholdsrik helg ble resultatet til slutt;
UM
Dipper – storebror til Leia – Unghundmester!
Carmen – nr. 4
Bobben – nr. 7
Munti – nr. 8
NM
Nian – nr. 2
Woody – nr. 3
Tiril – nr. 4
NM-helgen kan oppsummeres på en måte; SUPER! Hvilke valpekjøpere, hvilke venner, hvilket arrangement! Nå har NM endelig blitt en slik happening som det burde være :-) Vi gleder oss allerede til neste år… Samme helg vi hygget oss i Vestfold, var bror Maik på farten under det finske Flatmesterskapet. Han fikset like godt 3. plassen i unghundklassen (jakt + utstilling), og ble 2. beste hund på jaktprøven. Veijo rapporterte om en ”et isande bra arbeid” og vi tror hans ord!
Et par uker etter NM dro Tone og jeg på jentetur til Pelle og Munti debuterte
på andejakt. Mor og sønn satt side ved side og viste en så lik atferd at jeg
måtte bare le. Full fokus på fuglene som fløy, helt stille og konsentrert,
rask lokalisering av fuglene. En fryd og oppleve at junior fungerte så fint
som jeg hadde håpet på. Dette var bedre enn alt annet! NM? Pøhhhh! Ingen
ting i forhold til dette! 2 raske 1. premier fikk Munti også med seg på
tampen av måneden. NÅ kunne skuldrene senkes for godt… Litt av et press
valpekjøpere kan legge på én! Blomma debuterte også denne måneden etter mye
sykdom i sommermånedene, og også hun kom hjem med en 1. premie. Herlig! Som
ikke dette var nok debuterte Kira i AK denne høsten, og allerede på den
andre prøven satt den! 1. AK og en overbevisende gjennomført prøve :-) Vi er
så utrolig stolte av Therese som med sin første retriever fikser både
bruksen og jakten på en så bra måte. Leia hadde også startet sin
komet-karriere i bruksen, og etter to kjappe konkurranser var hun oppflyttet
til høyere klasse spor. Vi vet at Anna-Lena har langt høyere mål og litt
hvisking om SM allerede i 2009 har vært fanget opp av den innerste kretsen
på Mølndal. Ikke vet vi hva som blir
resultatet til slutt, men vi aner at noe er i gjerde… I oktober slo Woody til på en A-prøve i Danmark og vant med CERT! Nå mangler det bare ett til før den brune missilen kan tituleres DK JCH. Det hadde vært gøy da! Vi er ikke overrasket om det blir en realitet neste år. Måneden stod i jaktens tegn, og et par turer til Pelle ble som sedvanelig gjort med gode venner og masse hundeprat. Munti viste at han husket siste runde godt, og var nummeret mer våken. Robin gikk på erfaring og hadde det som plommen i egget. I tillegg hadde vi mange gode treninger på Brårud og en skikkelig test av Munti på Dillingøy før de norske hundene skulle på Nordisk i Danmark. Heidi kom hjem med et stort smil om munnen, så noe bra kom vel ut av den dagen!
November, og nesten vinter. Vi nyter snøfrie dager og trener for harde
livet. Nærkontakt med Bumper Boy på Dillingøy gav mersmak, men det gjorde
lavvoen til Øyvind også! SMS fra Anna-Lena; Leia har blitt godkjent på KKL…
Hva mer kan en ønske seg av en ung dame fra Gøteborg?? Ingen verdens ting!
Vi takker og bukker for fantastiske valpekjøpere som har vist fram
unghundene denne sesongen. Vi er nesten stumme av beundring.Desember og vinteren har kommet. Blomma er drektig og julen er like om hjørnet… Planleggingen av Tirils neste kull står i fokus og diskusjonene går høylytt rundt bordet. Godt vi fremdeles har litt tid!
2009?? Vi får se!
Vi håper vi får like mange gode opplevelser neste år, og det aller viktigste er å være frisk, ha humøret på plass og ikke minst knuse flest mulige labradorer på prøve! Det får bli årets nyttårsforsett fra Waternuts flatcoats :-)
God jul og godt nytt år ønskes alle sammen!
